4. April: Sunni, Sjia og Sufismen er ulike retninger innenfor Islam. Forklar disse.


Hovedretningene innenfor islam er sunni og sjia, og sufismen finnes innen både sunni og sjia. Grunnen som førte til splittelse av islam så sunni - og sjiaretningene oppstod, var uenighet i hvem som skulle bli leder etter Muhammed.
Retningen som kalles sjia, mente at Ali, Muhammeds fetter, var profetens etterfølger og altså den som stod som Muhammeds nærmeste slektning. De mente at lederen skulle være en etterfølger av Muhammed.
Sunni derimot mente at kandidaten innenfor den sterkeste gruppen innenfor den sterkeste klanen skulle bli valgt til leder etter Muhammed. De mente at for å få en best egnet leder, kunne de ikke ha et arvelig lederverv, for da ville ikke den beste lederen bli valgt.
Det er fåtallet av muslimer som holder med Sjia-retningen. Sjia regner Ali, Hasan(sønn av Ali) og Husain(sønn av Ali), som de første imamene(inspirert leder som kunne få og formidle ny innsikt). Sjia fikk egne høytider, der Ashura, som feires like etter nyttår, er den viktigste. Senere har sjia blitt splittet i flere retninger, der grunnen har vært uenighet mellom hvem som skulle bli den rettmessige imam. Hovedretningen kalles tolver-retningen, siden man regner med at det var til sammen tolv imamer. Dette er statsreligion i Iran og finnes også i Irak og Aserbajdsjan. En annen retning er sjuer-retningen, som har fått navnet sitt etter spørsmålet om hvem som var den sjuende imamen. Denne retningen finnes blant annet på Det indiske subkontinentet, og mener at mye viktig blir formidlet gjennom en hemmelig overlevering som bare de innvidde kjenner til.
85 % av alle muslimer hører til sunniretningen. Denne retningen har ikke blitt delt opp, slik som sjiaretningen, mye på grunn av en metode som ble utviklet på 800- tallet. Den lærde ash-Shafi la fram et forslag om felles måte å arbeide på, ved å utforme islams lære og lovregler fra fire kilder, nemmelig: Koranen, Muhammeds sunna, enighet og analogi.
Det utviklet seg fire ulike lovskoler, der alle fire arbeidet ut fra de fire kildene som basis fir den islamske loven, sharia.
Sufismen er et navn på den islamske mystikken, som bygger på tanken om den rene gudskjærligheten. Sufismen oppstod som en reaksjon på de lærdes fokus på formulering av den rette lære og de rette lovbestemmelsene. Sufister legger vekt på den indre fromhet og de indre opplevelsene og menneskets indre forhold til guddommen. Sufistene har sine egne åndelige ritualer og de har utviklet ulike former for meditasjon for å bringe dem i direkte kontakt med Allah og for å bli forent med han. De søker islams indre mening og praktiserer en helt egen kultur, dikterkunst og musikk. De bruker sang, musikk og dans for å oppnå enhet med Allah.