3. Mars: Bruk "Religionens Dimensjoner" (Tro og Tanke: s. 52) og vurder to religioner ut ifra disse.


Buddhismen og Islam

Den rituelle dimensjon omfatter spesifikke religiøse handlinger. I Buddhismen kan det være meditasjon foran en statue av Buddha, feiringen av hans fødsel eller pilegrimsreiser. I islam er de fem søylene et rituelt uttrykk for underkastelse under Allah. Og festen etter fasten og offerfesten er store høytider.

Den andre dimensjonen, opplevelsesdimensjonen går ut på de religiøse følelsene og erfaringene. I buddhismen oppleves dette som opplevelse av utilfredshet som følge av begjær, og tilfredshet uten begjær, noe som oppnås gjennom meditasjon. Ved å gå den åttedelte veien, som er delt opp i tre deler: Rett innsikt, rett moral og rett meditasjon, kan man oppnå nirvana. Ved rett meditasjon handler det om å bruke all sin energi på den åttedelte veien, slik at man retter hele sin oppmerksomhet og konsentrasjon mot å slokke begjæret, og dermed nå fram til den ro og innsikt som leder til nirvana. I islam handler det om opplevelse av enhet med Allah i sufismen. Enhet med hverandre i bønn.

Den materielle og estetiske dimensjonen kommer i buddhismen til uttrykk i statuer av Buddha i ulike posisjoner, men også i templer og klostre med Buddha i sentrum. I islam er det viktig med moskeer som peker mot Kaba og gir rom fra felles bønn. Ikke nødvendigvis bare i moskeen, men et fellesskap med muslimer rundt om i verden, som ber i samme retning som de gjør selv.

Fortellingsdimensjonen legger vekt på religiøse fortellinger av profeter og andre viktige personer og guder i religioner. I buddhismen er det fortellinger om Buddha og som bygger på den andre av de tre kurvene, altså den som inneholder Buddhas lære i form av hans taler og samtaler. I islam er det fortellinger om Muhammed og andre profeter som går under fortellingsdimensjon. Fortellingene bygger mest på Hadith, som er samling av fortellinger om hva Muhammed gjorde og sa utover budskapet han hadde fått åpenbart.

Den femte dimensjonen er læredimensjonen. I læredimensjonen har buddhismen en virkelighetsoppfattning som går ut på de fire edle sannhetene, som handler om utilfredsheten, dens årsak, dens opphør og den åttedelte veien, som fører til utilfredshetens opphør. Årsaken til utilfredsheten er begjæret. Begjæret er summen av tre holdninger: Uvitenhet, som gir et feilaktig selvbilde, som fører til: Grådighet, tørste, som igjen fører til: Hat, konkurranse. Dette fører til dårlig karma. Deres gudstro er at det finnes guder, men de har ingen relevans for menneskets frelse. Synet de har på det onde, er at det onde er en illusjon. Menneskesynet deres viser til at mennesket ikke har noen guddommelig sjel, og at alt i mennesket er i forandring hele tiden. Kvinner og menn har samme verdi. Synet på frelse. Begjæret må overvinnes, og det kan gjøres ved å følge den åttedelte vei. Dette må til for å unngå å bli gjenfødt, slik at man blir frelst og kan oppnå nirvana. Historiesynet er syklisk, og verden oppstår og går til grunne mange ganger.
Islams virkelighetsoppfatning er at verden er skapt av Allah og naturlovene er hans vilje lagt inn i naturen. Muslimers gudstro går ut på at Allah regnes som den eneste guden. Hans har skapt alt og han åpenbarer sin vilje for alle sider ved livet gjennom bøker gitt til profeter, særlig gjennom Koranen gitt til Muhammed. Synet på det onde er at djevelen står bak alt det onde. Menneskesynet er at Allah er menneskets forvalter og alle skal stå til regnskap overfor Allah for sine liv på dommens dag. Kvinner og menn har samme verdi, akkurat som i buddhismen. Synet på frelse, både menneskets gjerninger og Allahs barmhjertighet teller med i forhold til frelsen. Selv om man har gjort flest gode gjerninger, og gode gjerninger veier mer opp enn onde gjerninger, kan det fortsatt hende at du ender opp i ilden, for Allah bestemmer til slutt hvor du skal. Historiesynet er lineært og historien beveger seg mot et endelig mål.

Den etiske dimensjonen, altså læren om moralen, er i buddhismen leddene tre - fem i den åttedelte veien, rett tale, rett handling og rett levemåte. For de ordinerte er det strengere etikk, og nonner har flere regler å følge enn munker. Den etiske dimensjon står sentralt i islam. Den er organisert i fem etiske kategorier, og de gjelder for alle. Det er påbudt, anbefalt, nøytralt, frarådd og forbudt. Haram – forbudt. Hala – tillatt

Den sjuende og siste dimensjonen, er den sosiale dimensjonen. Den legger vekt på tilhørighet og fellesskap, noe som skaper trygghet og glede. I buddhismen har de noe som heter det firedelte fellesskapet, som inkluderer leke menn og leke kvinner, munker og nonner. I islam utgjør alle muslimer ett stort fellesskap, som kommer fram i fredagsbønnen og pilegrimsreisen. Når muslimer ber, ber de i retning mot Kaba og til bestemte tider, når det er snakk om rituelle bønner. Dette fører til at muslimer får en slags fellesskapsfølelse. Selv om de ber alene, så vet de at det er andre muslimer som ber i samme retning og samtidig som dem et annet sted i verden. I den sosiale dimensjonen har kvinner og menn ulike sosiale roller og ulike juridiske regler.