2. Februar: Kan interessen for fantasy i litteratur, film og dataspill tolkes som uttrykk for religiøs lengsel i vår tid? Vurder spørsmålet ut fra følgende påstand:


"Et tiltakende antall mennesker opplever ikke modernitetens endimensjonaleverden som tilfredsstillende. Det er et sug etter leveverdener som tilbyr noe mer, etter en spirituell dimensjon i livet. Å konsumere Harry Potter er én måte å dekke dette suget på." (I.B. Neumann: "Religionen vendertilbake" Kronikk i Dagbladet 20.01.07, Tro og Tanke)



Mange mennesker søker seg inn i fantasi verdenen for å komme vekk fra den virkelige verdenen vi lever i. Det kan være fordi hverdagen er tung og det er mye mas rundt oss, og at man dermed trenger å slappe av og koble helt ut og la fantasien ta over fullstendig. Og bli tatt med på en reise der trolldom og magi styrer. De fleste mennesker har et behov for en spirituell og åndelig tilfredsstillelse. Dette kan dekkes eks ved å tro på en religion. Det å være religiøs gir en person en tilleggs dimensjon til sitt liv, noe som kanskje en ikke-religiøs person savner.
Noen måter å få dekket et slikt behov på kan være å leve seg inn i fantasi-verdener via film, litteratur og dataspill. I slike innlevelser blir ofte vår egen fantasi koblet inn, og vi kan være med å påvirke måten vi opplever filmen/litteraturen/dataspillet på. Dette kan virke tilfredsstillende for den personen.