4. April: Sunni, Sjia og Sufismen er ulike retninger innenfor Islam. Forklar disse.
Hovedretningene innenfor islam er sunni og sjia, og sufismen finnes innen både sunni og sjia. Grunnen som førte til splittelse av islam så sunni - og sjiaretningene oppstod, var uenighet i hvem som skulle bli leder etter Muhammed.
Retningen som kalles sjia, mente at Ali, Muhammeds fetter, var profetens etterfølger og altså den som stod som Muhammeds nærmeste slektning. De mente at lederen skulle være en etterfølger av Muhammed.
Sunni derimot mente at kandidaten innenfor den sterkeste gruppen innenfor den sterkeste klanen skulle bli valgt til leder etter Muhammed. De mente at for å få en best egnet leder, kunne de ikke ha et arvelig lederverv, for da ville ikke den beste lederen bli valgt.
Det er fåtallet av muslimer som holder med Sjia-retningen. Sjia regner Ali, Hasan(sønn av Ali) og Husain(sønn av Ali), som de første imamene(inspirert leder som kunne få og formidle ny innsikt). Sjia fikk egne høytider, der Ashura, som feires like etter nyttår, er den viktigste. Senere har sjia blitt splittet i flere retninger, der grunnen har vært uenighet mellom hvem som skulle bli den rettmessige imam. Hovedretningen kalles tolver-retningen, siden man regner med at det var til sammen tolv imamer. Dette er statsreligion i Iran og finnes også i Irak og Aserbajdsjan. En annen retning er sjuer-retningen, som har fått navnet sitt etter spørsmålet om hvem som var den sjuende imamen. Denne retningen finnes blant annet på Det indiske subkontinentet, og mener at mye viktig blir formidlet gjennom en hemmelig overlevering som bare de innvidde kjenner til.
85 % av alle muslimer hører til sunniretningen. Denne retningen har ikke blitt delt opp, slik som sjiaretningen, mye på grunn av en metode som ble utviklet på 800- tallet. Den lærde ash-Shafi la fram et forslag om felles måte å arbeide på, ved å utforme islams lære og lovregler fra fire kilder, nemmelig: Koranen, Muhammeds sunna, enighet og analogi.
Det utviklet seg fire ulike lovskoler, der alle fire arbeidet ut fra de fire kildene som basis fir den islamske loven, sharia.
Sufismen er et navn på den islamske mystikken, som bygger på tanken om den rene gudskjærligheten. Sufismen oppstod som en reaksjon på de lærdes fokus på formulering av den rette lære og de rette lovbestemmelsene. Sufister legger vekt på den indre fromhet og de indre opplevelsene og menneskets indre forhold til guddommen. Sufistene har sine egne åndelige ritualer og de har utviklet ulike former for meditasjon for å bringe dem i direkte kontakt med Allah og for å bli forent med han. De søker islams indre mening og praktiserer en helt egen kultur, dikterkunst og musikk. De bruker sang, musikk og dans for å oppnå enhet med Allah.
mandag 25. mai 2009
6: Juni: Sammenlign den betydningen Jesus har i kristendommen, med den stillingen Muhammed har i Islam.
Når man skal sammenligne Jesus og Muhammed, finner man fort flere likheter i forhold til deres betydning innenfor hver sin religion. Muhammed var en viktig profet innenfor islam. Han fikk stadig nye åpenbaringer. Jesus var en viktig profet i kristendommen. Han var på en måte både menneske og gud. Han skulle være frelseren for hele verden og bringe Gud og menneskene sammen igjen, og knytte båndene. En ulikhet mellom dem, var at Muhammed aldri sa at han var gud, men han mente at folket skulle underkaste seg en gud, mens Jesus sa han var gud. Begge religionene har man på en måte monoteistiske gudsoppfatninger, altså at de tror på en gud. I kristendommen tilber man Gud, men Gud er også Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd, så den er egentlig treenig, mens i islam tilber man Allah, og muslimer underkaster seg han.
Både Jesus og Muhammed opptrådte som budbringere av guds ord, og skulle formidle det videre til folket. De hadde dermed fått hver sin viktig og vanskelig oppgave å fullføre. Mye motgang fulgte dermed på. Begge har også gått på jorden, etter religiøse tekster, noe som gjør dem med menneskelige. Begge blir i dag sett på som hellige personer i hver sin religion.
Begge profetene har hatt en stor positiv betydning for religionen sin. De har begge vært med på å skape og forme sine egne religioner, ved å formidle budskap de har fått åpenbart.
Når man skal sammenligne Jesus og Muhammed, finner man fort flere likheter i forhold til deres betydning innenfor hver sin religion. Muhammed var en viktig profet innenfor islam. Han fikk stadig nye åpenbaringer. Jesus var en viktig profet i kristendommen. Han var på en måte både menneske og gud. Han skulle være frelseren for hele verden og bringe Gud og menneskene sammen igjen, og knytte båndene. En ulikhet mellom dem, var at Muhammed aldri sa at han var gud, men han mente at folket skulle underkaste seg en gud, mens Jesus sa han var gud. Begge religionene har man på en måte monoteistiske gudsoppfatninger, altså at de tror på en gud. I kristendommen tilber man Gud, men Gud er også Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd, så den er egentlig treenig, mens i islam tilber man Allah, og muslimer underkaster seg han.
Både Jesus og Muhammed opptrådte som budbringere av guds ord, og skulle formidle det videre til folket. De hadde dermed fått hver sin viktig og vanskelig oppgave å fullføre. Mye motgang fulgte dermed på. Begge har også gått på jorden, etter religiøse tekster, noe som gjør dem med menneskelige. Begge blir i dag sett på som hellige personer i hver sin religion.
Begge profetene har hatt en stor positiv betydning for religionen sin. De har begge vært med på å skape og forme sine egne religioner, ved å formidle budskap de har fått åpenbart.
6: Juni: Sammenlign den betydningen Jesus har i kristendommen, med den stillingen Muhammed har i Islam.
Når man skal sammenligne Jesus og Muhammed, finner man fort flere likheter i forhold til deres betydning innenfor hver sin religion. Muhammed var en viktig profet innenfor islam. Han fikk stadig nye åpenbaringer. Jesus var en viktig profet i kristendommen. Han var på en måte både menneske og gud. Han skulle være frelseren for hele verden og bringe Gud og menneskene sammen igjen, og knytte båndene. En ulikhet mellom dem, var at Muhammed aldri sa at han var gud, men han mente at folket skulle underkaste seg en gud, mens Jesus sa han var gud. Begge religionene har man på en måte monoteistiske gudsoppfatninger, altså at de tror på en gud. I kristendommen tilber man Gud, men Gud er også Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd, så den er egentlig treenig, mens i islam tilber man Allah, og muslimer underkaster seg han.
Både Jesus og Muhammed opptrådte som budbringere av guds ord, og skulle formidle det videre til folket. De hadde dermed fått hver sin viktig og vanskelig oppgave å fullføre. Mye motgang fulgte dermed på. Begge har også gått på jorden, etter religiøse tekster, noe som gjør dem med menneskelige. Begge blir i dag sett på som hellige personer i hver sin religion.
Begge profetene har hatt en stor positiv betydning for religionen sin. De har begge vært med på å skape og forme sine egne religioner, ved å formidle budskap de har fått åpenbart.
3. Mars: Bruk "Religionens Dimensjoner" (Tro og Tanke: s. 52) og vurder to religioner ut ifra disse.
Buddhismen og Islam
Den rituelle dimensjon omfatter spesifikke religiøse handlinger. I Buddhismen kan det være meditasjon foran en statue av Buddha, feiringen av hans fødsel eller pilegrimsreiser. I islam er de fem søylene et rituelt uttrykk for underkastelse under Allah. Og festen etter fasten og offerfesten er store høytider.
Den andre dimensjonen, opplevelsesdimensjonen går ut på de religiøse følelsene og erfaringene. I buddhismen oppleves dette som opplevelse av utilfredshet som følge av begjær, og tilfredshet uten begjær, noe som oppnås gjennom meditasjon. Ved å gå den åttedelte veien, som er delt opp i tre deler: Rett innsikt, rett moral og rett meditasjon, kan man oppnå nirvana. Ved rett meditasjon handler det om å bruke all sin energi på den åttedelte veien, slik at man retter hele sin oppmerksomhet og konsentrasjon mot å slokke begjæret, og dermed nå fram til den ro og innsikt som leder til nirvana. I islam handler det om opplevelse av enhet med Allah i sufismen. Enhet med hverandre i bønn.
Den materielle og estetiske dimensjonen kommer i buddhismen til uttrykk i statuer av Buddha i ulike posisjoner, men også i templer og klostre med Buddha i sentrum. I islam er det viktig med moskeer som peker mot Kaba og gir rom fra felles bønn. Ikke nødvendigvis bare i moskeen, men et fellesskap med muslimer rundt om i verden, som ber i samme retning som de gjør selv.
Fortellingsdimensjonen legger vekt på religiøse fortellinger av profeter og andre viktige personer og guder i religioner. I buddhismen er det fortellinger om Buddha og som bygger på den andre av de tre kurvene, altså den som inneholder Buddhas lære i form av hans taler og samtaler. I islam er det fortellinger om Muhammed og andre profeter som går under fortellingsdimensjon. Fortellingene bygger mest på Hadith, som er samling av fortellinger om hva Muhammed gjorde og sa utover budskapet han hadde fått åpenbart.
Den femte dimensjonen er læredimensjonen. I læredimensjonen har buddhismen en virkelighetsoppfattning som går ut på de fire edle sannhetene, som handler om utilfredsheten, dens årsak, dens opphør og den åttedelte veien, som fører til utilfredshetens opphør. Årsaken til utilfredsheten er begjæret. Begjæret er summen av tre holdninger: Uvitenhet, som gir et feilaktig selvbilde, som fører til: Grådighet, tørste, som igjen fører til: Hat, konkurranse. Dette fører til dårlig karma. Deres gudstro er at det finnes guder, men de har ingen relevans for menneskets frelse. Synet de har på det onde, er at det onde er en illusjon. Menneskesynet deres viser til at mennesket ikke har noen guddommelig sjel, og at alt i mennesket er i forandring hele tiden. Kvinner og menn har samme verdi. Synet på frelse. Begjæret må overvinnes, og det kan gjøres ved å følge den åttedelte vei. Dette må til for å unngå å bli gjenfødt, slik at man blir frelst og kan oppnå nirvana. Historiesynet er syklisk, og verden oppstår og går til grunne mange ganger.
Islams virkelighetsoppfatning er at verden er skapt av Allah og naturlovene er hans vilje lagt inn i naturen. Muslimers gudstro går ut på at Allah regnes som den eneste guden. Hans har skapt alt og han åpenbarer sin vilje for alle sider ved livet gjennom bøker gitt til profeter, særlig gjennom Koranen gitt til Muhammed. Synet på det onde er at djevelen står bak alt det onde. Menneskesynet er at Allah er menneskets forvalter og alle skal stå til regnskap overfor Allah for sine liv på dommens dag. Kvinner og menn har samme verdi, akkurat som i buddhismen. Synet på frelse, både menneskets gjerninger og Allahs barmhjertighet teller med i forhold til frelsen. Selv om man har gjort flest gode gjerninger, og gode gjerninger veier mer opp enn onde gjerninger, kan det fortsatt hende at du ender opp i ilden, for Allah bestemmer til slutt hvor du skal. Historiesynet er lineært og historien beveger seg mot et endelig mål.
Den etiske dimensjonen, altså læren om moralen, er i buddhismen leddene tre - fem i den åttedelte veien, rett tale, rett handling og rett levemåte. For de ordinerte er det strengere etikk, og nonner har flere regler å følge enn munker. Den etiske dimensjon står sentralt i islam. Den er organisert i fem etiske kategorier, og de gjelder for alle. Det er påbudt, anbefalt, nøytralt, frarådd og forbudt. Haram – forbudt. Hala – tillatt
Den sjuende og siste dimensjonen, er den sosiale dimensjonen. Den legger vekt på tilhørighet og fellesskap, noe som skaper trygghet og glede. I buddhismen har de noe som heter det firedelte fellesskapet, som inkluderer leke menn og leke kvinner, munker og nonner. I islam utgjør alle muslimer ett stort fellesskap, som kommer fram i fredagsbønnen og pilegrimsreisen. Når muslimer ber, ber de i retning mot Kaba og til bestemte tider, når det er snakk om rituelle bønner. Dette fører til at muslimer får en slags fellesskapsfølelse. Selv om de ber alene, så vet de at det er andre muslimer som ber i samme retning og samtidig som dem et annet sted i verden. I den sosiale dimensjonen har kvinner og menn ulike sosiale roller og ulike juridiske regler.
Buddhismen og Islam
Den rituelle dimensjon omfatter spesifikke religiøse handlinger. I Buddhismen kan det være meditasjon foran en statue av Buddha, feiringen av hans fødsel eller pilegrimsreiser. I islam er de fem søylene et rituelt uttrykk for underkastelse under Allah. Og festen etter fasten og offerfesten er store høytider.
Den andre dimensjonen, opplevelsesdimensjonen går ut på de religiøse følelsene og erfaringene. I buddhismen oppleves dette som opplevelse av utilfredshet som følge av begjær, og tilfredshet uten begjær, noe som oppnås gjennom meditasjon. Ved å gå den åttedelte veien, som er delt opp i tre deler: Rett innsikt, rett moral og rett meditasjon, kan man oppnå nirvana. Ved rett meditasjon handler det om å bruke all sin energi på den åttedelte veien, slik at man retter hele sin oppmerksomhet og konsentrasjon mot å slokke begjæret, og dermed nå fram til den ro og innsikt som leder til nirvana. I islam handler det om opplevelse av enhet med Allah i sufismen. Enhet med hverandre i bønn.
Den materielle og estetiske dimensjonen kommer i buddhismen til uttrykk i statuer av Buddha i ulike posisjoner, men også i templer og klostre med Buddha i sentrum. I islam er det viktig med moskeer som peker mot Kaba og gir rom fra felles bønn. Ikke nødvendigvis bare i moskeen, men et fellesskap med muslimer rundt om i verden, som ber i samme retning som de gjør selv.
Fortellingsdimensjonen legger vekt på religiøse fortellinger av profeter og andre viktige personer og guder i religioner. I buddhismen er det fortellinger om Buddha og som bygger på den andre av de tre kurvene, altså den som inneholder Buddhas lære i form av hans taler og samtaler. I islam er det fortellinger om Muhammed og andre profeter som går under fortellingsdimensjon. Fortellingene bygger mest på Hadith, som er samling av fortellinger om hva Muhammed gjorde og sa utover budskapet han hadde fått åpenbart.
Den femte dimensjonen er læredimensjonen. I læredimensjonen har buddhismen en virkelighetsoppfattning som går ut på de fire edle sannhetene, som handler om utilfredsheten, dens årsak, dens opphør og den åttedelte veien, som fører til utilfredshetens opphør. Årsaken til utilfredsheten er begjæret. Begjæret er summen av tre holdninger: Uvitenhet, som gir et feilaktig selvbilde, som fører til: Grådighet, tørste, som igjen fører til: Hat, konkurranse. Dette fører til dårlig karma. Deres gudstro er at det finnes guder, men de har ingen relevans for menneskets frelse. Synet de har på det onde, er at det onde er en illusjon. Menneskesynet deres viser til at mennesket ikke har noen guddommelig sjel, og at alt i mennesket er i forandring hele tiden. Kvinner og menn har samme verdi. Synet på frelse. Begjæret må overvinnes, og det kan gjøres ved å følge den åttedelte vei. Dette må til for å unngå å bli gjenfødt, slik at man blir frelst og kan oppnå nirvana. Historiesynet er syklisk, og verden oppstår og går til grunne mange ganger.
Islams virkelighetsoppfatning er at verden er skapt av Allah og naturlovene er hans vilje lagt inn i naturen. Muslimers gudstro går ut på at Allah regnes som den eneste guden. Hans har skapt alt og han åpenbarer sin vilje for alle sider ved livet gjennom bøker gitt til profeter, særlig gjennom Koranen gitt til Muhammed. Synet på det onde er at djevelen står bak alt det onde. Menneskesynet er at Allah er menneskets forvalter og alle skal stå til regnskap overfor Allah for sine liv på dommens dag. Kvinner og menn har samme verdi, akkurat som i buddhismen. Synet på frelse, både menneskets gjerninger og Allahs barmhjertighet teller med i forhold til frelsen. Selv om man har gjort flest gode gjerninger, og gode gjerninger veier mer opp enn onde gjerninger, kan det fortsatt hende at du ender opp i ilden, for Allah bestemmer til slutt hvor du skal. Historiesynet er lineært og historien beveger seg mot et endelig mål.
Den etiske dimensjonen, altså læren om moralen, er i buddhismen leddene tre - fem i den åttedelte veien, rett tale, rett handling og rett levemåte. For de ordinerte er det strengere etikk, og nonner har flere regler å følge enn munker. Den etiske dimensjon står sentralt i islam. Den er organisert i fem etiske kategorier, og de gjelder for alle. Det er påbudt, anbefalt, nøytralt, frarådd og forbudt. Haram – forbudt. Hala – tillatt
Den sjuende og siste dimensjonen, er den sosiale dimensjonen. Den legger vekt på tilhørighet og fellesskap, noe som skaper trygghet og glede. I buddhismen har de noe som heter det firedelte fellesskapet, som inkluderer leke menn og leke kvinner, munker og nonner. I islam utgjør alle muslimer ett stort fellesskap, som kommer fram i fredagsbønnen og pilegrimsreisen. Når muslimer ber, ber de i retning mot Kaba og til bestemte tider, når det er snakk om rituelle bønner. Dette fører til at muslimer får en slags fellesskapsfølelse. Selv om de ber alene, så vet de at det er andre muslimer som ber i samme retning og samtidig som dem et annet sted i verden. I den sosiale dimensjonen har kvinner og menn ulike sosiale roller og ulike juridiske regler.
2. Februar: Kan interessen for fantasy i litteratur, film og dataspill tolkes som uttrykk for religiøs lengsel i vår tid? Vurder spørsmålet ut fra følgende påstand:
"Et tiltakende antall mennesker opplever ikke modernitetens endimensjonaleverden som tilfredsstillende. Det er et sug etter leveverdener som tilbyr noe mer, etter en spirituell dimensjon i livet. Å konsumere Harry Potter er én måte å dekke dette suget på." (I.B. Neumann: "Religionen vendertilbake" Kronikk i Dagbladet 20.01.07, Tro og Tanke)
Mange mennesker søker seg inn i fantasi verdenen for å komme vekk fra den virkelige verdenen vi lever i. Det kan være fordi hverdagen er tung og det er mye mas rundt oss, og at man dermed trenger å slappe av og koble helt ut og la fantasien ta over fullstendig. Og bli tatt med på en reise der trolldom og magi styrer. De fleste mennesker har et behov for en spirituell og åndelig tilfredsstillelse. Dette kan dekkes eks ved å tro på en religion. Det å være religiøs gir en person en tilleggs dimensjon til sitt liv, noe som kanskje en ikke-religiøs person savner.
Noen måter å få dekket et slikt behov på kan være å leve seg inn i fantasi-verdener via film, litteratur og dataspill. I slike innlevelser blir ofte vår egen fantasi koblet inn, og vi kan være med å påvirke måten vi opplever filmen/litteraturen/dataspillet på. Dette kan virke tilfredsstillende for den personen.
"Et tiltakende antall mennesker opplever ikke modernitetens endimensjonaleverden som tilfredsstillende. Det er et sug etter leveverdener som tilbyr noe mer, etter en spirituell dimensjon i livet. Å konsumere Harry Potter er én måte å dekke dette suget på." (I.B. Neumann: "Religionen vendertilbake" Kronikk i Dagbladet 20.01.07, Tro og Tanke)
Mange mennesker søker seg inn i fantasi verdenen for å komme vekk fra den virkelige verdenen vi lever i. Det kan være fordi hverdagen er tung og det er mye mas rundt oss, og at man dermed trenger å slappe av og koble helt ut og la fantasien ta over fullstendig. Og bli tatt med på en reise der trolldom og magi styrer. De fleste mennesker har et behov for en spirituell og åndelig tilfredsstillelse. Dette kan dekkes eks ved å tro på en religion. Det å være religiøs gir en person en tilleggs dimensjon til sitt liv, noe som kanskje en ikke-religiøs person savner.
Noen måter å få dekket et slikt behov på kan være å leve seg inn i fantasi-verdener via film, litteratur og dataspill. I slike innlevelser blir ofte vår egen fantasi koblet inn, og vi kan være med å påvirke måten vi opplever filmen/litteraturen/dataspillet på. Dette kan virke tilfredsstillende for den personen.
1. Januar: Finn en religiøs tekst og et religiøst bilde, etter eget valg. Forklar hvorfor du valgte dette, og tolk dem etter anvisningen i tekstboken.
Nattverden
Nattverden ble malt av Leonardo da Vinci i ca 1495-1498. Maleriet hører til under kristendommen, noe de fleste vet fra før av, men som også fort oppdages ved at Jesus er en av de som er malt på maleriet.
Bildet ble laget for hertug Ludovico Sforza i klosteret Santa Maria delle Grazie i Milano.
Nattverden er en veldig viktig hendelse i kristen historie og feires fortsatt den dag i dag. Hendelsen står skrevet ned i bibelen, og bildet fremstilles slik det blir beskrevet.
Maleriet viser Jesus og de 12 disiplene som sitter rundt et avlangt bord med hvit duk, og spiser. Det er mørkt i rommet, og vi kan se både tak og vegger. Maleriet gir en god oversikt over hele rommet de sitter i. Det er lys fra tre vinder i bakgrunn, noe som fremhever Jesus, ved at han kommer bedre til syne. Det kan tolkes som at han er lyset. Lyset forbindes med noe positivt. Noe som er bra, noe som leder vei.
Handlingen som framstilles er nattverden. Det er siste kvelden før Jesus skal bli korsfestet. Øyeblikket som framstilles i bildet, er rett etter at Jesus forteller disiplene om at ”en av dere skal forråde meg”. Vi ser dermed de forskjellige reaksjonene på disiplene. Judas sitter også blant disiplene og spiser sammen med Jesus.
Det første man legger merke til er Jesus. Han sitter ved midten av bordet og er dermed plassert midt i maleriet.
Jeg vil si at det er en litt dyster stemning i maleriet. Det er brukt farger som hvit og brunt, og hele maleriet har en mørk fargetone.
Nattverd betyr ”aftensmåltid”. Dette kommer bra fram i dette bildet. Dette er et aftensmåltid. Måltider var viktig for Jesus, og han brukte måltider til å markere fellesskapet med menneskene han omgikk.
Nattverden
Nattverden ble malt av Leonardo da Vinci i ca 1495-1498. Maleriet hører til under kristendommen, noe de fleste vet fra før av, men som også fort oppdages ved at Jesus er en av de som er malt på maleriet.
Bildet ble laget for hertug Ludovico Sforza i klosteret Santa Maria delle Grazie i Milano.
Nattverden er en veldig viktig hendelse i kristen historie og feires fortsatt den dag i dag. Hendelsen står skrevet ned i bibelen, og bildet fremstilles slik det blir beskrevet.
Maleriet viser Jesus og de 12 disiplene som sitter rundt et avlangt bord med hvit duk, og spiser. Det er mørkt i rommet, og vi kan se både tak og vegger. Maleriet gir en god oversikt over hele rommet de sitter i. Det er lys fra tre vinder i bakgrunn, noe som fremhever Jesus, ved at han kommer bedre til syne. Det kan tolkes som at han er lyset. Lyset forbindes med noe positivt. Noe som er bra, noe som leder vei.
Handlingen som framstilles er nattverden. Det er siste kvelden før Jesus skal bli korsfestet. Øyeblikket som framstilles i bildet, er rett etter at Jesus forteller disiplene om at ”en av dere skal forråde meg”. Vi ser dermed de forskjellige reaksjonene på disiplene. Judas sitter også blant disiplene og spiser sammen med Jesus.
Det første man legger merke til er Jesus. Han sitter ved midten av bordet og er dermed plassert midt i maleriet.
Jeg vil si at det er en litt dyster stemning i maleriet. Det er brukt farger som hvit og brunt, og hele maleriet har en mørk fargetone.
Nattverd betyr ”aftensmåltid”. Dette kommer bra fram i dette bildet. Dette er et aftensmåltid. Måltider var viktig for Jesus, og han brukte måltider til å markere fellesskapet med menneskene han omgikk.
søndag 30. november 2008
Oppgave 5
5. Teksttolkning: Se på diktet ”Hentet” nedenfor (også på s 32 i Tro og Tanke). Bruk veiviseren i foran i permen og tolk teksten.
Hentet
Barn
har en egen måte
å bruke språket på.
I barnehagen der
Sønnen min går,
blir de for eksempel "henta".
Sunniva, du er henta! roper
de, når for eksempel Sunniva
blir hentet, og Sunniva
slipper det hun har i hendene
løper hvinende
nedover skråningen
rett
i armene på den
som står ved porten
og er kommet for å hente.
Når også jeg en gang
får øye på
at noen står i porten
og skal hente meg,
da håper jeg
at det vil skje
nøyaktig slik.
(Johann Grip: Enkle dikt, 2003)
Diktet ”Hentet” er skrevet av Johann Grip, og er hentet fra diktsamlingen ”Enkle dikt” fra 2003.
”Hentet” er et dikt av enkle ord og består av elleve strofelinjer der de fleste består av to verselinjer, bortsett fra det første med fire linjer og det siste som bare består av en.
Dette diktet hører ikke til en bestemt religion, men jeg vil si at det passer under de fleste.
Sunniva går i barnehagen, og nå skal hun bli hentet. Hentet av noen som er glad i henne, og noen som hun er glad i. Hun har kanskje ventet en stund på å bli hentet nå, og gleder seg. Alle trenger noen å være glade i og noen som er glade i dem. Noen å tenke på og vente på.
Den første delen handler konkret om Sunniva som skal bli hentet. Den siste delen av diktet handler om forfatteren. Han venter selv på å bli hentet. Han venter på å kunne slippe alt han har i hendene og bare løpe av sted mot de som venter, akkurat som et barn i barnehagen som blir hentet. Lengselen av å være ansvarsfri og glemme alt annet i hverdagen
Diktet handler om å bli hentet, og hvem vil vel ikke bli hentet av noen som er glad i dem, og kjenne den tryggheten når mamma eller pappa står i porten av barnehagen og venter på akkurat deg. Alle barn er ikke like heldige å få oppleve dette, men det er noe alle ønsker. Hverdagen til folk flest blir mer og mer hektisk, og folk glemmer de merkeligste ting. Arbeid og penger blir viktigere for folk, og barna blir ”glemt” igjen.
Det er enkelt språk i diktet, og det handler om barn i barnehage som blir hentet. Barnet som blir hentet er så glad at hun slipper alt hun har i hendene og løper av gårde.
Hentet
Barn
har en egen måte
å bruke språket på.
I barnehagen der
Sønnen min går,
blir de for eksempel "henta".
Sunniva, du er henta! roper
de, når for eksempel Sunniva
blir hentet, og Sunniva
slipper det hun har i hendene
løper hvinende
nedover skråningen
rett
i armene på den
som står ved porten
og er kommet for å hente.
Når også jeg en gang
får øye på
at noen står i porten
og skal hente meg,
da håper jeg
at det vil skje
nøyaktig slik.
(Johann Grip: Enkle dikt, 2003)
Diktet ”Hentet” er skrevet av Johann Grip, og er hentet fra diktsamlingen ”Enkle dikt” fra 2003.
”Hentet” er et dikt av enkle ord og består av elleve strofelinjer der de fleste består av to verselinjer, bortsett fra det første med fire linjer og det siste som bare består av en.
Dette diktet hører ikke til en bestemt religion, men jeg vil si at det passer under de fleste.
Sunniva går i barnehagen, og nå skal hun bli hentet. Hentet av noen som er glad i henne, og noen som hun er glad i. Hun har kanskje ventet en stund på å bli hentet nå, og gleder seg. Alle trenger noen å være glade i og noen som er glade i dem. Noen å tenke på og vente på.
Den første delen handler konkret om Sunniva som skal bli hentet. Den siste delen av diktet handler om forfatteren. Han venter selv på å bli hentet. Han venter på å kunne slippe alt han har i hendene og bare løpe av sted mot de som venter, akkurat som et barn i barnehagen som blir hentet. Lengselen av å være ansvarsfri og glemme alt annet i hverdagen
Diktet handler om å bli hentet, og hvem vil vel ikke bli hentet av noen som er glad i dem, og kjenne den tryggheten når mamma eller pappa står i porten av barnehagen og venter på akkurat deg. Alle barn er ikke like heldige å få oppleve dette, men det er noe alle ønsker. Hverdagen til folk flest blir mer og mer hektisk, og folk glemmer de merkeligste ting. Arbeid og penger blir viktigere for folk, og barna blir ”glemt” igjen.
Det er enkelt språk i diktet, og det handler om barn i barnehage som blir hentet. Barnet som blir hentet er så glad at hun slipper alt hun har i hendene og løper av gårde.
Abonner på:
Innlegg (Atom)