Oppgave 5

5. Teksttolkning: Se på diktet ”Hentet” nedenfor (også på s 32 i Tro og Tanke). Bruk veiviseren i foran i permen og tolk teksten.

Hentet


Barn
har en egen måte
å bruke språket på.
I barnehagen der

Sønnen min går,
blir de for eksempel "henta".

Sunniva, du er henta! roper
de, når for eksempel Sunniva

blir hentet, og Sunniva
slipper det hun har i hendene

løper hvinende
nedover skråningen

rett
i armene på den

som står ved porten
og er kommet for å hente.

Når også jeg en gang
får øye på

at noen står i porten
og skal hente meg,

da håper jeg
at det vil skje


nøyaktig slik.



(Johann Grip: Enkle dikt, 2003)

Diktet ”Hentet” er skrevet av Johann Grip, og er hentet fra diktsamlingen ”Enkle dikt” fra 2003.

”Hentet” er et dikt av enkle ord og består av elleve strofelinjer der de fleste består av to verselinjer, bortsett fra det første med fire linjer og det siste som bare består av en.

Dette diktet hører ikke til en bestemt religion, men jeg vil si at det passer under de fleste.

Sunniva går i barnehagen, og nå skal hun bli hentet. Hentet av noen som er glad i henne, og noen som hun er glad i. Hun har kanskje ventet en stund på å bli hentet nå, og gleder seg. Alle trenger noen å være glade i og noen som er glade i dem. Noen å tenke på og vente på.

Den første delen handler konkret om Sunniva som skal bli hentet. Den siste delen av diktet handler om forfatteren. Han venter selv på å bli hentet. Han venter på å kunne slippe alt han har i hendene og bare løpe av sted mot de som venter, akkurat som et barn i barnehagen som blir hentet. Lengselen av å være ansvarsfri og glemme alt annet i hverdagen

Diktet handler om å bli hentet, og hvem vil vel ikke bli hentet av noen som er glad i dem, og kjenne den tryggheten når mamma eller pappa står i porten av barnehagen og venter på akkurat deg. Alle barn er ikke like heldige å få oppleve dette, men det er noe alle ønsker. Hverdagen til folk flest blir mer og mer hektisk, og folk glemmer de merkeligste ting. Arbeid og penger blir viktigere for folk, og barna blir ”glemt” igjen.

Det er enkelt språk i diktet, og det handler om barn i barnehage som blir hentet. Barnet som blir hentet er så glad at hun slipper alt hun har i hendene og løper av gårde.

Oppgave 4

4. Etikk: Beskriv en etisk valgsituasjon som du synes er vanskelig. Trekk inn ulike typer etiske argumenter. Ta utgangspunkt i pliktetiske, konsekvensetiske og holdningsetiske argumenter og drøft kort hvilke argumenter som veier tyngst i din tenkte situasjon.


I denne oppgaven skal jeg beskrive en etisk valgsituasjon som jeg syns er vanskelig. Si at du er 30 år, og har en jevnaldrende venninne. Hun er rusmissbruker, og doper seg jevnlig på amfetamin. Hun har to små barn som bor hjemme sammen med henne. Du har prøvd å få henne til å slutte, med tanke på henne selv og barna hennes, men hun klarer ikke, og fortsetter å dope seg i smug. Hva gjør du? Sier du i fra til barnevernet, som fører til store problemer for venninnen din? Eller lar du barna fortsette å leve med en mor som doper seg?

Pliktetikk:
- Du har plikt til å si i fra for barnets beste.

Konsekvensetikk:
- Hva skjer videre med venninnen din etter du har sagt i fra til barnevernet?
- Hva skjer med barna? Blir de tatt fra moren og sent på barnehjem?

Holdningsetikk:
- Hvis jeg ikke sier i fra til barnevernet gjør jeg det da kun fordi jeg ikke vil lage unødvendig bråk og fordi jeg ikke vil sette meg selv i en ubehagelig situasjon.
- Hvis jeg sier i fra til barnevernet gjør jeg det da for å lette min egen samvittighet, eller tenker jeg først på barna?


Argumentene for å melde fra til barnevernet veier tyngst i denne situasjonen. Det hadde nok ikke vært en lett beslutning å ta, men jeg tror de fleste ville vært fornøyde med det valget. Hvis personen fikk kommet på avrusning og fått livet sitt tilbake, ville nok personen være takknemmelig for at du gjorde dette, selv om det sikkert ble en tung tid. Barna ville få det bedre med en rusfri mor.

Oppgave 2

2. Hva ved hinduismen gjorde størst inntrykk? Begrunn svaret.

Det som gjorde størst inntrykk på meg ved hinduismen er verdenssynet. At den fysiske verden skapes og går til grunne mange ganger, og at det er tre forskjellige guder som skaper, opprettholder og ødelegger verden.

Når verden er nyskapt, fungerer den etter den guddommelige orden (Brahma), men etter hvert får nedbrytende og onde krefter innflytelse. Vishnu kommer i form av avatarer og beseirer de onde kreftene, men verden fungerer dårligere og dårligere, og til slutt må Shiva ødelegge verden for at Brahma skal kunne gi en ny start til verden. De regner med at det går 4 320 000 år mellom skapelse og undergang.

Verden kan betraktes som gudens kropp, men den er forgjengelig og står derfor i motsetning til den guddommelige verdenssjelen, som er evig og uforanderlig. Den fysiske verden er en illusjon, og har ingen virkelig eksistens, og vi får dermed en dualisme mellom det materielle og det guddommelige i hinduismen.
Verden er full av hellige steder, som Himalaya som er både fjell og gud og Ganges som er både elv og gudinne.

Dette gjorde stort inntrykk på meg, fordi dette synet på verden er så ulikt det jeg er oppvokst med. Jeg har aldri tenkt på verden i den forstand at den dør og bli skapt på nytt. Dette fikk meg til å tenke over mitt syn på verden.

oppgave 1

Oppgave 1. Sammenlign synet på kjønn og kjønnsroller
hos tre av filosofene i Kap. 16


Platon, Aristoteles og Simone de Beauvoir.

Platon mente at sjelen var udødelig mens legemet var forgjengelig. Han tenkte seg at menneskets legeme og sjel består av tre deler: Legemet består av hode, bryst og underkroppen. Sjelen: fornuften eller tenking som svarer til hode, viljen svarer til brystet, mens begjæret svarer til underkroppen. Platon mente at menn og kvinner var likestilte, og derfor at kvinner kunne ha viktige stillinger i samfunnet. Han var opptatt av rettferdighet i samfunnet, noe som kunne oppnås med harmoni mellom samfunnsgruppene. For Platon spilte ikke de biologiske forskjellene på menn og kvinner noen rolle, fordi han ikke så på kroppen som viktig.


Aristoteles derimot, mente at kvinner var en defekt mann. Kvinnen var et menneske som ikke hadde like mange evner som en mann, og som ikke kunne delta på lik stilling i politikken som menn. Det hadde noe å gjøre med hva slags syn Aristoteles hadde på ting. Han klassifiserte ting ut fra hvordan de utviklet seg og hvordan de forandret seg, og med det mente han at kvinnen ikke var ferdigutviklet og manglet funksjoner og evner som menn hadde. Samtidig var det vanlig på den tiden at menn ble sett på som den ledende, og i familien var det mannen som hadde herredømme, over både hustruen og barna.


Simone de Beauvoir var en kvinnesaksforkjemper. Hun kjempet for at menn og kvinner skulle få like rettigheter, og mente at det er umoralsk og urettferdig å bruke kjønnsforskjeller til å utnytte kvinner. Hun skrev blant annet boken ”Det andre kjønn” om at kvinnen er blitt fremmedgjort ved at hun er blitt et objekt for mannen. Målet hennes var at kvinnen skulle bli subjekt, og ta over suvereniteten av sitt liv igjen.


Simone de Beauvoir skiller seg ut fra både Platon og Aristoteles. Hun kjempet for likestilling. Aristoteles mente at kvinner var mindre verdt enn menn, mens Platon var opptatt av rettferdighet.

livsbudsjett

Livsbudsjett

Hva skal jeg bruke min tid på.

Er jeg for ung til å forstå?

Jeg vil utdanne meg og bli veterinær.

Stolte blir alle som står meg nær.

Jeg vil være sammen med venner

Pleie forholdet til alle jeg kjenner

Jeg vil være sammen med gutten min

Finnes ingen andre som er så fin.

Jeg vil jobbe og ha det bra

Det vil jeg at alle skal ha!

Hos familien vil jeg tilbringe mye tid

Besøke dem og være flid.

Ingen er for ung til å ha planer og drømmer!

oppgave 3

3. Bildetolkning. Bruk veiviseren på bakerste perm i boken din og analyser bildet som er limt inn her. Artisten og tid på maleriet er ukjent.

Bildet viser en mann, som mest sannsynlig
skal forestille Jesus. Dette er et litt merkelig
bilde, for Jesus sitter og holder i et gevær.
Det var jo han som gikk rundt og sa at
man ikke skulle bruke våpen og vold, så sitter han
der selv med våpen i hånda.
Artist og tidspunkt bildet er laget, er ukjent.

I bakgrunn av bildet er det en soloppgang eller solnedgang, som gir en lys bakgrunn på den ene siden av bildet. Dette gir et lys mot ansiktet til Jesus, og med dette blir ansiktet til Jesus det første stedet der blikket havner.

Bilde kan være et symbol på hvordan kristendommen har drept for å kristne verden. Kristendommens historie har vært blodig, og det foregikk en voldelig kristning av verden.
På flere områder av kristningen av verden har menneskene gått vekk fra Jesus budskap, og tatt i bruk våpen. Dette er det flere eksempler på; alle korstogene, hekseforfølgelse, Ku Klux Klan og uttallige mange kriger.

Det er også litt ironi i bildet. Jesus har blitt plassert i bildet med et dødelig våpen, enda han sa at man skulle vende det andre skinn.

Motivet for artisten kunne også være å drive blasfemi, men dette finner jeg lite sannsynlig.

Jeg tror artisten bak dette bildet ønsker å belyse de negative sidene ved kristendommen, som vi har lagt bak oss og ofte glemmer.